Archive for september, 2010

september 30, 2010

Syndige tanker

Nei, her skjer det ikke stort!  Jeg spiser nemlig fortsatt kjøttkaker, og de eventyrlige kjøkkeneksperimentene mine har jeg glemt å dokumentere og ta bilde av.  Jeg skal skjerpe meg når jeg lager noe spennende igjen, altså!

Foreløpig skal jeg bare fortelle om hvilke ting jeg har syndige, syndige tanker om, for tiden – ved hjelp av Google Bildesøk…

Først vil jeg ha en stor og søt cappuccino med masse melkeskum og litt søtt i…

Så ønsker jeg meg store, salte cashewnøtter, gjerne en sånn stor og lekker boks med Jacobs Cashewdamia Mix – som også inneholder macadamianøtter…

Deretter vil jeg smake på den nye skyr-boksen med vanilje i! Jeg vet jo ikke engang om den er noe god – men jeg vet at den har for mye sukker i til at jeg kan smake helt uten videre…

Og så vil jeg ha en pose med kandisert ingefær trukket i mørk sjokolade – åå, så godt!

Til sist, eller kanskje sammen med cappuccinoen jeg listet først, ønsker jeg meg en dekadent plate av denne sjokoladen – Divine sin  melkesjokolade med kaffesmak. Annen melkesjokolade kan bare gå og legge seg.

Disse tingene drømmer jeg om, altså.  Ikke alt er like fryktelig eller usunt – cashewnøtter, for eksempel, er fulle av godt fett og magnesium,  og den melken som skal til for å lage en kremete cappuccino er heller ikke det aller verste jeg kunne finne på å ønske meg.  Men sukker-«yoghurt» og melkesjokolade? – Kanskje til jul, om jeg synes det er verd et par sykedager med sukker i skrotten…

Advertisements
september 16, 2010

Mål, delmål og belønninger

I det siste har jeg bare spist gode, fete kjøttkaker – godt for meg, men ganske kjedelig å se på.  En dag skal jeg samle forslag til variert krydring av slik mat, siden det faktisk er ganske lett å skape variasjon selv om maten fortsatt bare består av kjøttdeig og eggeplommer.

Men jeg vil skrive litt om mål, delmål og belønninger.  I dag er det nemlig ett år siden jeg spiste mitt aller første måltid fra spisdegslank, som jeg benyttet i overgangsfasen fra karbohydratrik til ketogen kost. Den dagen veide jeg tjue kilo mer enn jeg gjør nå, ett år senere. BMI’en min var over 37.  Nå har den bikket rett under 30, og min overvekt klassifiseres ikke lenger som skrekkelig fedme.    Jeg har fortsatt en vei å gå til normalvekt, men den veien ser helt annerledes ut nå enn den gjorde den gangen!

Jeg satte meg et mål som lander meg på omtrent 26 på BMI-skalaen. Det målet står jeg fortsatt ved; om jeg eventuelt vil mere ned, blir det en avgjørelse jeg tar da, og helst som en heldig effekt mens jeg legger om fra vektnedgangsmodus til vedlikehold med et kosthold jeg vil leve med.  Det jeg holder på med nå gjør meg tilfreds, men i det lange løp vil jeg nok sette pris på et bredere utvalg matvarer, inkludert bønner og kikerter.

I alle tilfelle: Jeg er i underkant av ti kilo unna det målet. Ti er et hyggeligere tall enn tretti, i denne sammenheng.   Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg kan si at jeg har eliminert overvekten som helseproblem og utfordring.  Og, som en delt premie; å ha en kropp som ser riktig ut, som jeg kan bære hit og dit uten at jeg tar mer plass enn jeg skal.  Følelsen av mestring; å ha nådd et mål, å mestre egen kropp, å ha forebygget videre forfall.

Jeg har ikke vært så flink til å sette konkrete delmål med konkrete belønninger, underveis. Det har holdt med «Når jeg har gått ned en størrelse, får jeg et nytt plagg.»   En del utskiftning av garderoben har det da også blitt på veien,  både av nødvendighet og glede over at det har blitt så mye lettere å finne plagg som sitter pent.

Nå har jeg imidlertid et veldig klart delmål i sikte, og det er omtrent 4 kilo unna, foreløpig. Denne gangen har jeg klare belønninger linet opp, én av nødvendighet, og én av nysgjerrighet.

Nødvendigheten: En hårklipp!  Jada – det er ikke det mest nødvendige i den store sammenheng, men jeg er ikke så flittig med frisørbesøkene mine, og nå er håret for langt og slitt og jeg ergrer meg ofte over det. Da er det på tide å fjerne noe av det.

Nysgjerrigheten: Jeg vil veie meg på en sånn vekt som gir en kroppsanalyse og forteller hvor høy fettprosent jeg har på kroppen.  Det har vært planen hele tiden at dette var noe jeg skulle gjøre på dette tidspunktet,  ti kilo unna normal-BMI,  for å få dypere innsikt i hva som faktisk bør være min idealvekt, eventuelt å bedømme når fettmengden på kroppen min slutter å utgjøre en helserisiko. Et verktøy for videre målsetting, med andre ord.

I tillegg har jeg en gammel bukse i skapet, fra da jeg var 18 og det absolutt slankeste jeg har vært på noe tidspunkt.  Den skal jeg få på meg før jeg anser meg som ferdig med vekttapet.    Mer spennende mål enn dette har jeg faktisk ikke.  Jeg synes ikke jeg trenger annen motivasjon enn det å kunne føle seg hjemme i egen skrott – gjør du?

Stikkord: , , , ,
september 13, 2010

Leirgryte med bibringe og kantareller

Dette var utgangspunktet mitt på lørdag – en leirgryte fylt med gode ting:

Leirgryte er ganske magisk – det skal ikke mer til enn å putte alle de gode tingene oppi den.  Jeg brukte hele pakka persille, halve pakka kantareller (det var så mye fantastisk kjøtt at det ikke var plass til alt), tre fedd hvitløk –  og i tillegg til den ene boksen CF måtte jeg helle over nesten en hel kartong fløte.  En halv boks Philadelphia ble også med, sammen med en neve hele rosépepperkorn.   Deretter kastet jeg på et lag rosmarin.

Dette fikk stå og putre i fred og fordragelighet i godt og vel 6 timer, på 125 grader.

Her skulle jeg ideelt sett ha vist frem et fristende bilde av den ferdige gryta, men, altså, CF/fløte/ost-massen skilte seg! Så det ble seende ganske grapsete ut – hvilket ikke påvirket smaken negativt, men vanskelig å fotografere på noen heldig måte, hehe.

Her var det virkelig mye kjøtt, så jeg har nok lunsj/middag for et par dager til, minst!

september 10, 2010

Frokost: Grønn chai latte, ovnsbakt egg

Vel – når jeg sier «frokost» refererer jeg til dagens første måltid, og jeg spiser etter sulten, ikke etter klokka. De siste ukene har jeg ikke villet ha mat tidlig om morgenen, så første måltid faller gjerne ved lunsjtid.

I dag har jeg vært luksuriøs…

Grønn chai latté –  med eggemelk

Eggemelk er et fantastisk påfunn.  Den innebærer ikke melk i det hele tatt – kun egg, vann og (usaltet) smør, og eventuell smakstilstetning.  Blandingsforholdet bør man se an etter smak.   Min foretrukne blanding består av:

  • 1 eggeplomme
  • 30g smeltet usaltet smør
  • en slump vann (jeg prøver bare å matche totalmengden til drikkeglasset – ikke alltid med hell)
  • kanel, splenda, en dråpe vaniljeekstrakt

Visp eggeplommen og evt kanel/splenda. Tilsett oppvarmet vann og smeltet smør, litt forsiktig, gjerne om hverandre. Du vil se at det skummer masse!  Hell over i glass/krus, og avslutt med «hovedingrediensen» din:  I dag har jeg brukt ca 2 dl sterk grønn chai,  men favoritten er en dobbel espresso-shot. Voilá! Ekte kaffedrikk!

Mini-eggform

Sist jeg var på IKEA var jeg lur og tok med meg hjem et par små ovnsformer.  I dag bestemte jeg meg for å fylle én av dem med eggehviten jeg ikke brukte i eggemelken, samt et egg til, vispet dette sammen med nykvernet pepper. Oppå dette la jeg en skive Virginiaskinke og en skive kavliost med bacon. Satte det inn i ovnen mens jeg drakk eggemelken min.  Kan dessverre ikke oppgi verken nøyaktig tid eller varme, det noterte jeg meg ikke selv i farten,  men, enkelt og greit: Det er ferdig når det ser ferdig ut!  Mmm, så godt.

Denne frokosten har samlet bestått av 81% fett, 18% protein, og 1% karbohydrat. Naaajs! 451 kcal er også utmerket – jeg prøver å snu min egen uvane med å spise altfor lite første del av dagen, for så å snacke på alt mulig utover kvelden når det er «for sent» å kokkelere et skikkelig måltid.

Avsluttet med en håndfull tranpiller og mineraltilskudd. Takk for maten!

september 9, 2010

Glemsel og gjenoppstandelse

Oi… jeg glemte at jeg startet på dette bloggprosjektet, jeg!

Det har vært noen forstyrrede måneder, altså. Ettersom jeg har har opplevd stillstand i flere måneder, og ennå har 10-15 kilo overvekt, har jeg prøvd å endre litt hit og dit på matfatet. Først forsøkte jeg å spise mye mer grønnsaker, i tråd med Atkins-induksjonsprinsipper, men det fungerer ikke så bra for meg; Jeg spiser rett og slett ikke så mye i utgangspunktet at det lar seg gjøre å tilføre maten såå mange desiliter grønnsaker uten at det blir et ork. Men jeg prøvde likevel – da det ikke ga utslag vektmessig, prøvde jeg noen dager med enda høyere fettinntak enn normalt, og da skjedde det noe, gitt!

…En kortvarig glede, siden jeg deretter ble full av betennelser i kroppen, og det fører til en ulykkelig skrott som samler vann og nekter å gi slipp på noe som helst. Nå har jeg imidlertid blitt medisinert skikkelig, og krysser fingrene for at problemet snart, omsider, er borte. Da skal jeg gyve løs igjen med et kosthold hvor så mye som mulig energi kommer fra fett, helst opp mot 90%. Et slikt kosthold er såpass begrensende og «kjedelig» at jeg ikke ville anbefale det til LCHF-nybegynnere, eller i det hele tatt noen som er glad i grønnsaker og blir ulykkelig uten dem… dette er et tiltak som passer meg, litt fordi en begrenset meny ikke plager meg, og mest fordi jeg føler jeg kjenner kroppen min godt etter dette siste året med ketogen kost, og har all mulig tro på at dette kan være en løsning.

Hva vil et NCHF – No Carb High Fat – kosthold egentlig bestå av? Tja – litt egg, litt ost, kjøtt og fisk (helst i fetest mulig utgave, selvsagt), avocado, smør, olje, etc. Kanskje noen oliven og macadamianøtter også får være med. Kokosmelk er også en fin ting (så lenge man er forsiktig og velger den varianten som ikke har mer enn 1g karbohydrat per hundre gram). Det finnes sannsynligvis flere egnede varer, jeg tenker å lage meg en så omfattende liste som mulig, men det består altså av 100% naturlig mat. Meieriprodukter vil måtte begrenses av den enkle grunn at de inneholder ganske mye karbohydrater i forhold til en kostholdstilnærming som dette.

I tillegg vil jeg selvsagt flittig spise kosttilskuddene mine, med vekt på c-vitamin og mineraler!

Stikkord: , ,