Posts tagged ‘syk’

november 19, 2011

Vondt i halsen

image

…men jeg er godt forberedt, tydeligvis

Reklamer
Stikkord: , ,
oktober 12, 2010

Er du syk eller lat?

Kari Jaquesson har vært frempå de siste dagene med kategoriske uttalelser om at fedme, det er ikke en sykdom man har, feit er noe man er.   Jeg tror motivasjonen bak dette er å «gi» ansvaret tilbake til individet,  og akkurat den biten forstår jeg – det er alltid bedre å være aktivt engasjert i å løse problemer som kan løses, enn å sitte passivt bak en endelig betegnelse.   Men Kari tror at trim er det eneste svaret når man vil slutte å være feit, og da er vi uenige.

Først og fremst må det jo understrekes at hun er altfor kategorisk med denne påstanden;  mange som er overvektige har blitt det som konsekvens av helsekomplikasjoner.   Selv har jeg en ME-diagnose som innebærer det som kalles «treningsintoleranse», og jeg hater det, men jeg blir altså bare dårligere, ikke bedre, av å pushe meg selv slik de fleste treningsopplegg foreskriver. Jeg gjør det jeg kan; jeg spaserer gjerne noen kilometer daglig,  men selv det er vanskelig når muskler og nerver ikke er med på laget.    Kjære Kari, jeg har pådratt meg en umedisinerbar akillessenebetennelse uten å ha gjort annet enn å spasere bedagelig i riktig fornuftige sko; hva hadde hendt med meg om jeg hadde jogget? …

Men jeg er heldig;  jeg har ikke PCOS,  stoffskiftet mitt er ikke så lavt at jeg har fått medisiner for det,  og jeg bruker ikke jevnlig medisiner som medfører apetittøkning eller betydelige hormonendringer.     Det jeg derimot har, er et avhengighetsforhold til hvete og sukker.   Når jeg ikke spiser disse tingene, er det ikke et tema – da er jeg rolig i kroppen, nærmer meg normalvekt,  spiser nesten i underkant av anbefalt kaloriinntak,  og alt er fryd og gammen. Jeg har kontroll.  Hadde jeg alltid spist som jeg spiser nå, hadde jeg aldri utviklet et overvektsproblem.

Men sannheten er at jeg har vært omtrent den karikaturen Kari skisserer når hun snakker om overvektige generelt;  de som spiser en pose potetgull og melkesjokolade «hele dagen» og aldri, aldri får nok.   Det er både skam og nederlag i bunnen av den handlekurven som er fylt med Kims og Maarud og Freia og hvitt brød og kanskje et par epler som «alibi».   Jeg husker at jeg av og til kjøpte sugerørpakker eller oppjusterte mengder av noe for å få handelen min til å ligne innkjøp til en fest eller et selskap.   Det var så pinlig.

Og det stoppet meg ikke!  For så fort det var overstått kunne jeg komme meg hjem og spise meg rolig og komatøs igjen på sukker og brød.

Er dette slik «folk flest» har det i forhold til potetgullposen sin?   Jeg har tidligere vært kjederøyker i 40-om-dagen-klassen, og kuttet ut røyken omtrent på dagen, da jeg bestemte meg for å se om jeg kunne.    Det gikk helt fint; jeg har aldri, aldri opplevd nikotin-cravings,  og i alle fall ikke på samme nivå som sukkerbehovet som kunne sende meg ned gata til 7-11 midt på natten.

Jeg valgte, heldigvis, å aktivt engasjere meg i å løse mitt fedmeproblem – som jeg, når jeg legger godviljen til, antar at er det Kari Jaquesson egentlig vil at vi skal gjøre.  Jeg har tatt ansvar, og nå vet jeg at jeg er en «alkis», og at på samme måte som en tidligere alkoholiker ikke kan ta «bare en liten dram»,  kan heller ikke jeg ta «bare en liten porsjon sjokoladeiskrem, bare i kveld».    Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å falle i sukkerfella igjen – for det gjør jeg nesten helt sikkert- men det er en vanvittig kamp å dra seg ut av det igjen,  og på alle måter til det beste å bare holde seg på «vannvogna».

Men jeg mistenker at Kari J. ikke tar stilling til eksistensen av sukkeravhengighet.  Hun har gitt ut kokebok med tittelen «Ketsjup er ålreit», og om vi antar at hun snakker om erkenorsk Idun Ketchup,  så er det altså en tomatpuré med omtrent 20% rent sukkerinnhold –  og det er virkelig ikke ålreit.